Herman Wildenvey

Nynner du sangen om høsten med, finner ditt hjerte fred.

Min ungdom, du var et vidunder, en aldri hvilende vår, men nu skal jeg altså ta avskjed og avvente sølvstenkt hår.

Det var ingen tvil, det var slik hun var: Hun narret april i februar.

Kjærligheten kommer som sendt fra Gud åpenlyst og i smug Kommer og pynter hver blomst til brud Med perler av sol og dug

Nu går jeg langt borte og dikter i kveld et brev som i stumper skal rives. Men ber du meg skrive, så kommer jeg selv, for kjærlighet kan ikke skrives

Spør ikke om kjærlighet varer, det vet du den ikke gjør.

Vi leser verdens visdomsbok, om tid og rum. -og mangen en er blitt så klok - han tror at Gud er dum.

Som vi for verden viser oss er den mot oss igjen. Den er en skog som svarer slik som det blir ropt i den.

Det var solskinn på min sommerø i morges henved fire.

I morgen heter vårt i dag - i går, og all vår fremtid heter fortid siden, men det forklarer at hvert nu vi når er selve evigheten midt i tiden.